SWITCH SECTION
En oppdatering på situasjonen i Rødehavet
En oppdatering på situasjonen i Rødehavet
Skipstrafikken gjennom Suezkanalen falt med 30 % de to første ukene i januar, men har ikke stoppet opp. Det vil nok ta tid å komme tilbake til normalen, og fraktprisene vil derfor trolig forbli høye i en periode fremover.
Skipstrafikken gjennom Suezkanalen falt med 30 % de to første ukene i januar, men har ikke stoppet opp. Det vil nok ta tid å komme tilbake til normalen, og fraktprisene vil derfor trolig forbli høye i en periode fremover.
Tirsdag 9. januar meldte USA at britiske og amerikanske styrker hadde skutt ned totalt 18 droner og tre raketter i Rødehavet. Den britiske forsvarsministeren Grant Shapps beskrev angrepet som det største av sitt slag hittil. FNs sikkerhetsråd vedtok 10. januar en resolusjon som krever at Houthi-opprørerne i Jemen umiddelbart stanser angrepene mot skipstrafikken i Rødehavet.
Siden natt til fredag 12. januar har USA og Storbritannia gjennomført flere angrep på Houthi-opprørerne i Jemen. Ifølge USA har målene vært dronebaser, missilelagre og radarsystemer som har gjort det mulig å angripe skip rundt Rødehavet og Adenbukta. Samtidig har USA lansert en stor patruljeoperasjon langs den jemeniske kysten for å stanse våpenleveranser fra Iran. De har hittil beslaglagt deler til iranskproduserte ballistiske missiler og krysserraketter som skal ha vært på vei til Houthiene. I tillegg har USA på nytt valgt å terrorliste Houthiene, etter å ha fjernet dem fra listen i februar 2021, noe som kan tyde på en eskalering av den amerikanske responsen.
EUs utenrikssjef Josep Borrell har uttalt at EU-landene har blitt enige om å iverksette en militær operasjon i Rødehavet for å sikre den kommersielle skipsfarten. Operasjonen kan ifølge diplomatkilder starte allerede neste måned, og vil ifølge ulike kilder involvere utplassering av europeiske marinefartøy og overvåkingsfly som skal beskytte og varsle lasteskip i regionen. EUs planer om en militæroperasjon i Rødehavet inkluderer derimot ikke et mandat til å delta i angrepene mot Houthiene, understreker flere diplomater overfor nyhetsbyrået DPA.
Reaksjonen fra Houthiene så langt har vært å skyte missiler utelukkende mot amerikanskeide handels- og krigsskip. Et par skip har blitt truffet uten at det har medført store skader eller menneskelige tap. Ingen europeiskeide skip har blitt angrepet etter 12. januar med unntak av ett greskeid skip som seilte mot Israel. Det ser ut som at Houthiene nå er under sterkt press, og at de har mistet en betydelig andel av sin angrepskapasitet. Dette gjør at de må være mer kritiske i valget av mål. Presset kommer antakeligvis til å øke enda mer ettersom USA har lagt opp til en langsiktig militærkampanje kalt «Operation Poseidon Archer» for ytterligere å nøytralisere Houthienes militære ressurser, ifølge CNN og Washington Post. Nyhetsbyrå Reuters meldte 26. januar at Kina har bedt Iran om å legge press på Houthiene for at de skal vise tilbakehold, ellers kan det påvirke forholdet mellom de to landene negativt.
Skipstrafikken gjennom Suezkanalen falt med 30 % de to første ukene i januar, men har ikke stoppet opp. Det pågår også en informasjonskrig, og det er høyst sannsynlig at flere rederier og oljeselskap fortsetter å seile gjennom Rødehavet, på tross av annonseringer av det motsatte. IMF-leder Kristalina Gerogieva sa på Davos-konferansen at Houthienes angrep mot fraktskip ikke er betydelige nok til å ramme verdensøkonomien, og at risikoen ligger mer i en eventuell eskalering av konflikten og om det eventuelt utvikler seg til en vedvarende konflikt som sprer seg.
Slik situasjonen har utviklet seg siden 12. januar, er det mer sannsynlig at angrepene vil fortsette å avta i intensitet etter hvert, og de fleste rederier kommer trolig til å gjenoppta frakt gjennom Rødehavet som før. En retur tilbake til normalen vil nok ta tid, og fraktprisene vil derfor trolig forbli høye i en periode fremover.
We recommend using an image less than or equal to 170 X 170
Martin jobber som analytiker, og arbeider med dataanalyse og statistiske modeller som brukes til å lage prognoser. I tillegg har han solid kompetanse i makroøkonomiske problemstillinger. Han har en mastergrad i samfunnsøkonomi fra Handelshøyskolen BI.
